Romania har skrevet under på den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, FNs erklæring om menneskerettigheter, EUs charter om fundamentale rettigheter samt de fleste av ILOs konvensjoner, med unntak av konvensjon 26 og 155. Romania er medlem av FN, Europarådet, OSSE, WHO, WTO og EU. FN i sin Human Development Index, som er en rangering over ulike lands velstandsnivå, plasserte Romania i 2010 på 50. plass av 169 mulige plasser.
Romania ble medlem av EU i 2007. Dette medfører at landet oppfyller en rekke forpliktelser som omhandler menneskerettigheter, demokrati, rettsikkerhet og beskyttelse av minoriteter. Som EU-medlem er landet forpliktet til å følge og oppfylle EUs fellesbestemmelser, noe som innebærer at Romania og Norge er mer eller mindre på samme linje innenfor relevant rett.
Ytringsfrihet og pressefrihet er garantert gjennom grunnloven. Den amerikanske ikke-statlige organisasjonen Freedom House karakteriserte Romania i 2011 som ”partly free” når det kommer til pressefrihet. Ifølge samme organisasjon er mediebildet påvirket av hovedsakelig tre mektige magnater med politiske og kommersielle interesser. ”Reporters Sans Frontières” plasserte Romania på plass 53 av 178 når det gjelder pressefrihet i 2010.
Den ikke-statlige organisasjonen Transparency International har i sin korrupsjonspersepsjonsindeks (CPI) plassert Romania på en 69. plass (2010) med 3,7 poeng på en skala fra 0 til 10, der 0 er svært korrupt. Styresmaktene har jobbet mye og godt med dette punktet i de senere år, men har fremdeles et godt stykke igjen for å komme på norsk nivå. Tilliten til de rumenske rettsinstitusjonene er lav sammenlignet med forholdene i Norge. EU-Kommisjonen følger utviklingen innen rumensk godt styresett nøye og publiserer hyppige oppfølgingsrapporter som er tilgjengelige på Kommisjonens hjemmeside.
Rettssystemet i Romania er etter fransk modell med domstoler i hvert administrative fylke (41), 15 ankeretter, en høyesterett og en siste konstitusjonell rettsinstans. I 2007 ble det i Arbeidsministeriet opprettet en samfunnsansvars-avdeling med ansvaret for å fremme, samt skape politikk og handling innenfor samfunnsansvar. Dette skal gjøres i samarbeid med regjering, ikke-statlige organisasjoner og det sivile samfunn. For å stimulere til samfunnsansvar så kan bedrifter i Romania velge å utpeke opptil 20 % av det de betaler i skatt på fortjeneste mot tiltak som tilgodeser lokalsamfunnet. Flere større selskaper som Orange, Vodafone og Holcim iverksetter samfunnsansvarsprogrammer i Romania og rumenske selskaper tror at forbrukere i stadig økende grad vil verdsette denne type programmer. Dette til tross for at svært få rumenske selskaper offentliggjør samfunnsansvarsrapporter i forbindelse med sine årlige rapporter. Rumenske forbrukere oppfatter generelt sett ikke selskaper som sosialt ansvarlige, noe som er synd da samfunnsansvarsinitiativ utgjør en viktig del av det å skape og etablere en troverdig bedrift.
Pris-, skatte- og lønningsnivå er lavere i Romania enn i Norge. I sin indeks for 2011-2012 plasserer World Economic Forum Romania på 77. plass av 142 over verdens mest konkurransedyktige økonomier.
Helse, miljø og sikkerhet har ikke kommet like langt som i Norge. Organisasjonsgraden ligger på 30-35 % ifølge tall fra FAFO og European Participation Index (EPI), hvor halvparten har kollektive avtaler. Arbeidsgiversiden har historisk stått svakt i Romania, men som et resultat av en voksende privat sektor klart å samle seg mer sett i forhold til tidligere. 3-partssamarbeid (sosial dialog) finner sted hvor den desidert sterkeste aktøren er staten. Norsk LO har gjennom EØS-midlene 2007-2009 støttet et HMS-prosjekt for å heve rumensk kompetanse i industrisektoren.
En faktor som til tider viser seg å være svært utfordrende ved etablering innenfor visse sektorer er det forholdsvis tunge rumenske byråkratiet. Å forsere dette kan virke utfordrende og noe annerledes det norske. Myndighetene og de tjenester som ytes, forbedres stadig. Skandinaviske handelspartnere nyter godt av et positivt omdømme i Romania.
På tross av et underutviklet og tidvis slett vedlikeholdt veinett så er den rumenske infrastrukturen innen logistikk tilstrekkelig utbygd for de fleste formål. Telekommunikasjonsnettet er pålitelig og godt utbygd. Som i Norge så kan Romanias topografi by på utfordringer både når det kommer til transport og telekommunikasjon. Fortolling av varer foregår som i resten av EU.
NORTEAM Romania ble etablert i 2003 som et næringslivsforum for dialog mellom den norske ambassaden i Bucuresti og norsk næringsliv i Romania. NORTEAM er et forum for erfaringsutveksling og nettverksbygging som møtes 1-2 ganger årlig. Mer informasjon om NORTEAM finnes her.
Ambassaden i Bucuresti kan bistå med å opprette kontakter mellom rumenske og norske bedrifter eller organisasjoner. Mer utfyllende informasjon om ambassaden finnes på www.norvegia.ro